Bedre seint enn aldri!

Mye har skjedd i livet til meg og Aiko siden sist, og her kommer en aldri så liten oppdatering.

UTSTILLING
2. august var vi på vår første utstilling. Norsk Lapphundklubb arrangerte utstilling på Biri, som ligger rett ved Lillehammer. Vi meldte oss på i sisten liten, og trente som noen gale de få dagene/ukene vi hadde på oss før den store dagen. Jeg var rimelig stressa for at pelsen ikke skulle være bra eller at han ikke skulle oppføre seg pent i ringen.
Det ble mange telefoner til mamma for tips om pelsstell og bading, og endel mail til oppdretter for å høre hvordan pels skulle børstes og poter klippes.
Den store dagen kom, og Aiko var i storform.
Jeg hadde 1000 sommerfugler i magen, for tenk om de ikke syns gullgutten min var like fin som jeg syns han er?? Som 3 par ut i ringen var det ikke mye vi rakk å se før det var vår tur. Litt nybegynnere var vi, men det gikk over all forventning! Aiko stilte seg pent opp, og viste seg fra sin beste side. Når tenner og testikler skulle sjekkes logra han med halen og syns det var riktig så trivelig å få hilse på dommeren.
I første omgang fikk vi rød sløyfe og 1.premie. Vi gikk videre og Aiko vant til slutt Juniorklassen, og endte som 3. beste hannhund i rasen. Vi fikk også CK.
Dommeren sa at han var en stor hanne av utmerket type. Tror dere mor var stolt?? :)

FLYTTING
I august pakka vi sammen sakene våre på Lillehammer, og satte kursen mot Østerdalen.
Her skal jeg studere siste året av min bachelor i Utmarksturisme, og kanskje etterhvert fortsette på en master i Anvendt Økologi. Vi får se hva tiden bringer!
Aiko har fått masse nye hundevenner, da det omtrent er en hund pr. student her på Evenstad. Nå er vi ikke så mange studenter da :P Men det er allikevel mye hunder her. Både jeg og Aiko stortrives. Når jeg er forelesninger er Aiko i hundegården som jeg har på skolen. Der har han selskap av flere andre hunder. Tror han synes det er rimelig greit å være der, men han er veldig glad når jeg kommer å henter han :)


TURER
Vi har også vært flere turer hjemme i Lillesand i løpet av vår, sommer, høst. Aiko har vært med på flere ride- og kjøreturer med mitt andre kjære barn; Hero. Det går kjempebra! Hero er verdens snilleste hest når det kommer til hunder, og det tror jeg Aiko syns er veldig greit. Bildet er fra begynnelsen av september da jeg var hjemme sist.

Vi har også vært på påsketur i Trollheimen, der Aiko fikk prøve å trekke meg litt på ski. Det gikk rimelig greit så lenge det var noen foran ;)

Utenom det har vi vært på masse overnattingsturer på nordseter og i nærområdet på Lillehammer. Aiko begynner å bli en dreven turhund som elsker å være ute på farten. Vi koser oss begge to!

For et par dager fikk vi testa ut den nye springeren også. Aiko har ikke helt skjønt poenget med å dra, så det var heller jeg som dro han med. Jeg var sliten etter den sykkelturen! Hehe. Jeg regner med at det kommer seg etterhvert. Han må bare ta poenget først.

Ha en fin høst!

Voff!

En liten oppsummeringsblogg

Jeg er utrolig dårlig til å blogge for tiden, så her kommer en oppsummering fra den siste uken.

HIPP HURRA! Mandag 4 februar ble Aiko 8 måneder. Stor gutt er han blitt, og han er helt fantastisk nydelig. Jeg har funnet drømmehunden min i Aiko. Han er rolig og stabil samtidig som han er med på alt, og elsker fart og moro. Vi kommer nok til å få mange fine år sammen :)

UTENATT! Fra Torsdag til Fredag sov jeg og Aiko ute under åpen himmel på Nordseter. Med oss på turen var også Tante Guro. Som er en av mine og Aiko sine kjæreste venner her på Lillehammer :) Formålet for turen var å komme oss litt bort fra mas og kjas hjemme, og å få testa ut min nyankomne sovepose. Den fantastiske, spesialsydde Isbjørn Jan Mayen sovepose er så heldig å ha fått meg som eier. Første testnatt gikk bra og soveposen holdt meg god og varm. Liggeunderlaget mitt delte jeg med Aiko, som lå med hodet sitt ved siden av mitt og passet på.

Med strålende stjernehimmel ble turen en veldig fin opplevelse!

FROKOST i det fri er det siste stikkordet for denne uken. Lørdag morgen ble jeg vekket av en ivrig Sigrid som ville ha meg med ut på tur og spise frokost i det fri. Sekken var allerede pakket, så jeg bare puttet på meg noen klær og avgårde dro vi. Med på lasset var også Kristoffer som innimellom deler min og Sigrids iver etter naturgleder ;)

Det ble en fin morgen i skogen, og masse bilder ble tatt! Her kommer noen...

Her prøver jeg å kaste snø i huet på Sigrid, men Aiko tror det er til han og ødelegger moroa mi ;)

Aiko er veldig pen gutt! Kristines Gull

Trenger jeg å si noe mer ?

Bestevenner! <3

I morgen begynner vi på dressurkurs. Oppdatering følger snart!

Voff!

I dag har vi vært ved Mjøsas bredder å fyrt bål og drukket kakao. Været var helt fantastisk, og det var skikkelig godt å komme seg litt ut på tur.

Etter litt pakking og kakaomlaging kom vi oss ut sånn ca kvart over ett. Etter en halvtimes gåtur var vi fremme, og jeg og Sigrid gjorde klart til bål og drakk litt kakao.

Vi hadde bare ett lite problem.. Vi hadde glemt fyrstikkene hjemme! Godt for oss at det ikke var såå langt til Statoil, så der fikk jeg kjøpt både fyrstikker og lomper.

Bålmester Martin sørget for stort, flott og varmende bål der vi fikk grilla litt pølser. Nam! Det er det man kaller skikkelig søndagsmiddag ;)

Aiko og Rex storkoste seg, fikk løpt litt løs og herja en stor mengde med hverandre. Aiko elsker å være ute i snøen, det er virkelig hans rette element. Ingen tvil om det! Rex er litt mindre laget for kaldt vær, og fikk på et godt, varmt dekken etter ett par timer.

Når klokka nærma seg halv 5 gikk turen hjemover, og familien Storgata 115 var storfornøyde med turen. Vi ble enige om at vi må få kommet oss ut på en skikkelig tur snart. Jeg er med så snart min nye spesialsydde vintersovepose ankommer ;) Også må jeg vel muligens anskaffe meg noen ski også...

Aiko har vært veldig flink på innkalling i dag, selv om han noen ganger vender det døve øret til. Vi har også fått trent litt på "vent" (bli), noe han er kjempeflink på. Vi gleder oss til å begynne på dressurkurs 11 februar! Da skal vi bli en superflink ekvipasje.

Voff!

Gnistrende fin vinterdag!

Her kommer en bildeblogg fra 22. januar. Været var strålende og vi storkoste oss på tur!

Voff!

Hundevask

I går fant jeg ut at det var på tide å få vaska bamsen min. Han var på besøk hos huskyene til Stian på torsdag, og etter en heftig lekerunde i bikkjegården lukta det ikke akkurat godt av Aiko!

Så vi satte i gang da. Først en runde med balsam og børste for å få bort litt hår og floker, deretter gikk turen til dusjen. Det var en noe motvillig Aiko som ble med inn der. Han er ikke såå veldig glad i sånt stell..

Etter grundig skylling ble det en runde med shampoo, og deretter enda en runde med balsam.

Så kom vi til tørkeproblemet... Det er ikke bare bare å få tørka en hund som har så mye pels! Så jeg tørka han med 2 håndklær, før jeg pakka han fint inn i ett hvitt teppe med rosa blomster. Tror ikke mannen i Aiko var helt fornøyd med teppevalget, men han var veldig søt.

Gjett om gutten ble fin da? Nå lukter han som en blomst, og pelsen er feiende flott ;)

Voff!

Prosjekt "Redd småfuglene"

I dag har "Familien Storgata 115" gjort sitt for å redd naturens artsmangfold.

Det hele startet med at Sigrid så gjerne ville mate småfuglene på verandaen, noe jeg synes var en særdeles dårlig idè¨. Så for meg fuglebæsj på hele verandaen, hvor koselig er det til våren liksom?
Så da kom vi fram til at vi kunne gå ut i skogen og finne ett fint sted å henge opp meisebollene, slik at fuglene skulle overleve vinteren.

Turen til Felleskjøpet ble tatt, og provianten ble innkjøpt. Prosjektet kunne starte.

Vi traska avgårde og etter mye fram og tilbake pluss endel kaving i snøen fant vi "the perfeckt spot". Midt i granskauen, med en liten åpning der vi kan sitte å beundre våre kjære fuglevenner. Etter iherdig kjemping(les klatring) fikk vi til slutt hengt opp maten i to forskjellige trær, og kunne gå derfra med god samvittighet.

Om ett par dager skal vi tilbake med fuglebok å kikkert å se om vi ser noen søte små skapninger!
Se så god mat det ble på fuglene da! Også satser vi på at ekorna holder seg laaangt unna.

Denne galningen dukka også opp på turen, noen som vet hvem det er?

Det ble til slutt 1,5 times tur på Aiko. Vi trente litt innkalling, og det gikk strålende! Godt at han endelig hadde en god dag ;) Han er en liten pubertetsgutt for tida.

Voff!

Sauens liv

Denne bloggen er dedikert til Aikos faste følgesvenn gjennom livet. Nemlig Sauen.
Sauen har vært en av de viktigste tingene i livet til Aiko siden han ble født i Piteå i Sverige tidlig i juni. Han behandlet den veldig pent, og som dere ser av bildet var sauen med der det passet Aiko.

Da han 14 august 2007 dro avgårde med fly for å møte sin nye eier(altså meg) i Stockholm var Sauen selvfølgelig med i bagasjen. Den støttet han under den lange og slitsomme turen, og fikk kjørt fly, tatt tog og kjørt buss. Med andre ord, mange nye opplevelser både for Sau og hund.

Sauen var også aktivt med da vi skrudde sammen køyesenga til gjesterommet vårt.

I flere uker fikk sauen være hel og fin, og det var veldig viktig for Aiko at denne sauen var han sin, ja bare han sin! Nåde Rex om han rørte den...

Flere uker gikk, og sauen var mest hjemme på rommet og i stua. Den fikk være seg selv, og hadde stort sett alle lemmer intakte.

I september fikk sauen være med på enda en lang tur med tog og buss. Denne gangen helt fra Lillehammer til Lillesand og tilbake igjen etter en uke. Aiko var veldig glad for å ha sauen som lekekamerat under denne lange turen, og det gikk hardt utover fyllet. Ett par uker seinere var det svært lite fyll igjen i den stakkars Sauen.


På hyttetur til Oppdal fikk Sauen endel livstruende skader. Det hele endte med at hodet forsvant inn i peisen. Dette synes ikke Aiko noe særlig om, og han tok godt vare på de fillene som var igjen av sin kjære Sau.

Resten av fillene var med både en og to turer til Lillesand, hvor den fikk hilse både på katter og familien til Matmor Kristine.


Hvordan gikk det så til slutt med de siste delene av Sauen? Jo, de endte sine dager i tarmsystemet til Aiko, da han faktisk spiste en av de siste store delene! Matmor Kristine fikk selvfølgelig litt sjokk da han svelga hele greia, og fikk dytta litt salt i den "sauesultne" valpen slik at han skulle kaste opp.

Resultater ser du her....

Et langt og lykkelig liv for sauen er over. Du er sterkt savnet av din kjære venn Aiko som akkurat nå leter febrilsk etter deg på rommet.

HVIL I FRED!

Voff