søndag 10. februar 2008
En liten oppsummeringsblogg
søndag 27. januar 2008
Etter litt pakking og kakaomlaging kom vi oss ut sånn ca kvart over ett. Etter en halvtimes gåtur var vi fremme, og jeg og Sigrid gjorde klart til bål og drakk litt kakao.
Vi hadde bare ett lite problem.. Vi hadde glemt fyrstikkene hjemme! Godt for oss at det ikke var såå langt til Statoil, så der fikk jeg kjøpt både fyrstikker og lomper.
Bålmester Martin sørget for stort, flott og varmende bål der vi fikk grilla litt pølser. Nam! Det er det man kaller skikkelig søndagsmiddag ;)
Aiko og Rex storkoste seg, fikk løpt litt løs og herja en stor mengde med hverandre. Aiko elsker å være ute i snøen, det er virkelig hans rette element. Ingen tvil om det! Rex er litt mindre laget for kaldt vær, og fikk på et godt, varmt dekken etter ett par timer.
Når klokka nærma seg halv 5 gikk turen hjemover, og familien Storgata 115 var storfornøyde med turen. Vi ble enige om at vi må få kommet oss ut på en skikkelig tur snart. Jeg er med så snart min nye spesialsydde vintersovepose ankommer ;) Også må jeg vel muligens anskaffe meg noen ski også...
Aiko har vært veldig flink på innkalling i dag, selv om han noen ganger vender det døve øret til. Vi har også fått trent litt på "vent" (bli), noe han er kjempeflink på. Vi gleder oss til å begynne på dressurkurs 11 februar! Da skal vi bli en superflink ekvipasje.
Voff!
torsdag 24. januar 2008
tirsdag 22. januar 2008
Hundevask
Gjett om gutten ble fin da? Nå lukter han som en blomst, og pelsen er feiende flott ;)
torsdag 10. januar 2008
Prosjekt "Redd småfuglene"
Det hele startet med at Sigrid så gjerne ville mate småfuglene på verandaen, noe jeg synes var en særdeles dårlig idè¨. Så for meg fuglebæsj på hele verandaen, hvor koselig er det til våren liksom?
Så da kom vi fram til at vi kunne gå ut i skogen og finne ett fint sted å henge opp meisebollene, slik at fuglene skulle overleve vinteren.
Det ble til slutt 1,5 times tur på Aiko. Vi trente litt innkalling, og det gikk strålende! Godt at han endelig hadde en god dag ;) Han er en liten pubertetsgutt for tida.
tirsdag 8. januar 2008
Sauens liv
Denne bloggen er dedikert til Aikos faste følgesvenn gjennom livet. Nemlig Sauen.Sauen har vært en av de viktigste tingene i livet til Aiko siden han ble født i Piteå i Sverige tidlig i juni. Han behandlet den veldig pent, og som dere ser av bildet var sauen med der det passet Aiko.
Da han 14 august 2007 dro avgårde med fly for å møte sin nye eier(altså meg) i Stockholm var Sauen selvfølgelig med i bagasjen. Den støttet han under den lange og slitsomme turen, og fikk kjørt fly, tatt tog og kjørt buss. Med andre ord, mange nye opplevelser både for Sau og hund.
Sauen var også aktivt med da vi skrudde sammen køyesenga til gjesterommet vårt.
I flere uker fikk sauen være hel og fin, og det var veldig viktig for
Flere uker gikk, og sauen var mest hjemme på rommet og i stua. Den fikk være seg selv, og hadde stort sett alle lemmer intakte.
I september fikk sauen være med på enda en lang tur med tog og buss. Denne gangen helt fra Lillehammer til Lillesand og tilbake igjen etter en uke. Aiko var veldig glad for å ha sauen som lekekamerat under denne lange turen, og det gikk hardt utover fyllet. Ett par uker seinere var det svært lite fyll igjen i den stakkars Sauen.
På hyttetur til Oppdal fikk Sauen endel livstruende skader. Det hele endte med at hodet forsvant inn i peisen. Dette synes ikke Aiko noe særlig om, og han tok godt vare på de fillene som var igjen av sin kjære Sau.Resten av fillene var med både en og to turer til Lillesand, hvor den fikk hilse både på katter og familien til Matmor Kristine.
Hvordan gikk det så til slutt med de siste delene av Sauen? Jo, de endte sine dager i tarmsystemet til Aiko, da han faktisk spiste en av de siste store delene! Matmor Kristine fikk selvfølgelig litt sjokk da han svelga hele greia, og fikk dytta litt salt i den "sauesultne" valpen slik at han skulle kaste opp.
Resultater ser du her....
Et langt og lykkelig liv for sauen er over. Du er sterkt savnet av din kjære venn Aiko som akkurat nå leter febrilsk etter deg på rommet.
HVIL I FRED!
Voff
torsdag 6. desember 2007
Langrennski er en spennende sak
Aiko går jo stort sett løs da, og det pleier å gå strålende. Vel... det var før skia ble tatt frem for året! Aiko presterte å løpe etter en gutt som spurta avgårde på ski og omtrent hoppe oppå skia hans. Jeg ble noe flau, og beklaga meg veldig(Venta på den skyllebøtta...). Men vi hadde flaks, og det var en skikkelig grei og hyggelig gutt som sa det gikk bra, og ønska meg lykke til videre med valpen. Flotte greier:) Fra nå av kommer nok Aiko til å gå litt mer i bånd i Olympiaparkens løyper. Resten av turen gikk ellers bra.
Kjøpte også en ny sekk med det sviiindyre foret han går på i går. 199 kr for 2kg! Skulle ikke vært lov.. Men sånn er det når hunden er syk i magen.
Idag har ble det en tur langs Mesna nedover mot Strandtorget. Det var en fin tur, og Aiko var kjempe flink på alt jeg ba han om.
Seinere på dagen var jeg en tur på shopping, og Aiko fikk fine nye mat/vannskåler og bæsjeposer. Han er heldig ;)
I dag ble det mye vas på bloggen, men det er vel bedre enn ingenting?
Voff!